Levanger stasjon var mellomstasjon for Hell-Sunnanbanen og ble åpnet i 1905. Hell-Sunnanbanen ble vedtatt som en del av Nordlandsbanen. Denne var planlagt å skulle gå til Mo i Rana og videre til Bodø. Grunnen til at banen først ble vedtatt frem til Sunnan, var uenighet om traseen videre skulle gå via Namsos eller direkte til Grong. Terrenget banen skulle gå gjennom, bød på store utfordringer. Linjen ble lagt tvers av landskapsformene, slik at det ble mange opp- og nedstigninger. Dessuten støtte man på kvikkleire som bød på store problemer. Hell-Sunnanbanen kom midt i en periode med omfattende jernbaneutbyggig, med Paul Armin Due (1835-1919) som arkitekt. Due virket i en 20-årsperiode, og leverte over 2000 tegninger til jernbanen. Historisme og sveitsertsil preger hans første arbeider, men etterhvert som stilidealene skiftet, tegnet han også trebygninger i dragestil og jugendstil. Da stasjonsbygningene i Inntrøndelag skulle planlegges, var dragestilmoten på hell. De mindre stasjonsbygningene ble utformet i en særegen stil, preget av overgangen fra sveitser-/dragestil til jugend. Kombinasjonen av stein og panel, med kraftige detaljer og gjerne dominerende rundbuemotiver i fasadene er iøynefallende trekk. De større bystasjonene Levanger og Steinkjer er bygd i murt og pusset tegl. Som regel hadde mellomstasjonene en dragestilpreget uthusbygning i laftet tømmer. Førøvrig var det privébygning, plattformgodshus eller vogngodshuset, og noen steder lokomotivstall og vanntårn på stasjonene. Disse bygningene var for det meste basert på generelle typer som ble brukt på mange banestrekninger. I likhet med andre deler av Trondheim Distrikt ble det på Hell-Sunnanbanen i 1970-årene gjennomført en nokså hard rivingspolitikk, slik at mange av disse bygningene er forsvunnet. På Levanger stasjon sto det opprinnelig stasjonsbygning stasjonsbygning, uthus av laftet tømmer, vogngodshus med gjennomgående spor, vanntårn og lokomotivstall med kullskur og svingskive. I dag står stasjonsbygningen og lokomotivstallen tilbake. Stasjonsanlegget ligger mellom elva og jernbanegate, vest for byens torg. Bygningene ligger spredt. Den store, markante stasjonsbygningen ligger med en hovedfasade vendt mot byen. Oppkjørsel fra Jernbanegata fører opp til hovedinngangen, omgitt av parkanlegg på begge sider. Anlegget består av plen og bjørketrær. Lokstallen ligger et stykke fra stasjonsbygningen. En rad med lerketrær står i ytterkant av sporområdet mot elva. I forbindelse med oppussing av stasjonsområdet i 1992 ble stasjonsbygningen restaurert, nytt perrongdekke ble lagt og nytt leskur satt opp.